Kvalitative intervjuundersøkelser

Kvalitative forskningsopplegg krever en litt annen type forarbeid enn kvantitative. Det er i mindre grad mulig å operasjonalisere problemstillingen slik man bør ved spørreskjemaundersøkelser. Man bør imidlertid bruke tid på å sette seg inn i temaet som man vil snakke om og tenke igjennom hva slags informasjon man vil ha fra de man intervjuer. I motsetning til spørreundersøkelser fortsetter imidlertid dette arbeidet mens man gjennomfører intervjuene.

Den vanligste formen for intervjuer kalles gjerne semistrukturerte intervjuer. Dette kan best beskrives som en samtale mellom forskeren og en respondent som er styrt av forskeren. På forhånd har forskeren laget en intervjuguide, en plan for hvilke tema man ønsker å snakke om.

Intervjuguiden lages med utgangspunkt i problemstillingen. Er man for eksempel interessert i hvilke ideer og prioriteringer intervjupersonene har når det gjelder yrkesvalg, ja så lager man altså en plan for hvordan disse temaene skal introduseres for den man skal intervjue. Det vanligste er å starte med spørsmål som er ganske enkle å svare på. Ved å starte med enkle spørsmål sørger man for at samtalen kommer i gang før man kommer inn på tema som er mer personlige. Er temaet yrkesvalg blant skoleelever så kunne det kanskje være fornuftig å starte med enkle spørsmål som: Hvilket klassetrinn går du på? Hvilke fag har du valgt å ta? Dersom problemstillingen vår handlet om hvilke vurderinger og prioriteringer som ligger til grunn for valget, så kunne vi kanskje ha dreid samtalen inn mot hvorfor man har valgt akkurat disse skolefagene. I kvalitative intervju bør disse temaspørsmålene formuleres åpne slik som: "Fortell om.." "Hva mener du om..", “Hvorfor valgte du..".

Praktisk gjennomføring

Det er en stor fordel å ta opp intervjuene på lydbånd eller et digitalt medium. Da har dere mulighet for å høre på dem flere ganger og de blir betydelig enklere å bruke i analysen. Dette gjelder selv om dere ikke planlegger å skrive ut (transkribere intervjuene). Alternativet til å ta opp intervjuene er å ta notater samtidig. Det er imidlertid svært vanskelig å både lytte aktivt til hva som blir sagt og å ta gode notater. En nødløsning kan derfor være at en person intervjuer og en tar notater. Det kan imidlertid være ubehagelig for den som blir intervjuet å være i mindretall slik at denne løsningen i det lengste bør unngås.

Dersom dere skal fordele intervjuarbeidet på flere bør dere diskutere gjennomføringen slik at det sikres at intervjupersonene blir spurt på omtrent den samme måte. Det kan også være lurt at man møtes for å diskutere hvordan det har gått etter at alle har intervjuet én person. Kanskje er det interessante tema eller forskjeller mellom dem man intervjuer som har dukket opp, og som man bør utforske i de intervjuene som gjenstår?

Planleggingsforslag

  • Diskuter hvordan problemstillingen kan undersøkes. Hva vil dere at intervjuobjektene skal snakke om?
  • Lag en intervjuguide.
  • Gjennomfør et testintervju.
  • Sjekk på forhånd at du får tillatelse til å gjøre intervju der du har tenkt å gjøre det, f. eks hos rektor hvis du skal på en skole.
  • Ta kontakt med relevante informanter.
  • Forbered deg godt og kontroller at båndopptageren fungerer.
  • Ta notater etter at intervjuet er gjennomført. Skriv ned hvordan du selv opplevde intervjuet og intervjupersonen. Hva kan gjøres bedre neste gang? Hvilke endringer kan du gjøre i intervjuguiden?

 

Litteraturtips

Kvale, Steinar (1997). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal akademisk.
Thagaard, Tove (1998): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget.