5. Prosjektrapporten

Prosjektrapporten skal formidle kunnskapen som dere har kommet frem til i løpet av prosjektet. Ved formidling og publisering av resultatene er forskerne underlagt visse krav: de skal skrive klart nok slik at en så langt som mulig unngår misforståelser, de skal begrunne resultatene og diskutere forhold som ikke passer med konklusjonene.

En prosjektrapport bør inneholde en innledning hvor problemstillingen presenteres og hvor dere begrunner de valgene som er foretatt. Det er viktig å gjøre det helt klart for leseren hva som er problemstillingen dere undersøker. Dersom problemstillingen er relatert til lokale forhold kan dere ikke regne med at leseren kjenner til dem. De bør derfor presenteres på en slik måte at utenforstående som ikke kjenner stedet kan forstå det. Generelt bør man også reflektere omkring problemstillingen. Den bør begrunnes og diskuteres – og eventuelt settes i sammenheng med hva dere allerede vet om emnet fra før. Ta gjerne med henvisninger til faglitteratur eller andre kilder som har vært til hjelp eller inspirasjon.

Man skal også beskrive forskningsopplegget og hvordan innsamlingen av datamaterialet har blitt gjort. Det er jo dette resultatene av undersøkelsen bygger på. Her kan dere med fordel beskrive hvilke valg og problemer som oppstod underveis i prosessen, og hvordan dere løste disse. Spørreskjema og intervjuguider og lignende skal være vedlegg til rapporten.

Deretter bør dere presentere det empiriske materialet og diskutere hvordan det belyser problemstillingen og eventuelt støtter/svekker fremsatte hypoteser. Denne presentasjonen vil variere med karakteren til det empiriske materialet. Noen eksempler på hvordan dette kan gjøres er blitt gitt i gjennomgangen av de ulike analyseteknikkene. Hovedformålet er imidlertid det samme uansett forskningsopplegg – det empiriske materialet skal brukes til å belyse problemstilling(ene).

Presentasjon av empiri i kvantitative undersøkelser

  • Antall enheter som besvarte og svarprosent skal være med
  • Beskriv hvordan materialet er bearbeidet og analysert
  • Tabeller gir mer presis informasjon enn grafiske fremstillinger. Brukes grafisk fremstilling er det en fordel om man også setter inn den relative fordelingen (%) i grafikken.
  • Tabeller og grafikk må være forståelige med en topptekst og det må klart fremgå om de er prosentuert (relativ fordeling) eller viser faktisk fordeling (antall enheter).
  • Alle tabeller og resultater som er med i hovedteksten skal kommenteres. Dersom dere vil ta med mange tabeller eller presentere alle resultatene, så kan dette tas inn som et vedlegg til slutt i rapporten.

Presentasjon av empiri i kvalitative undersøkelser

  • Informer om antall personer som er intervjuet og/eller gi en oppsummering av kildene som er brukt.
  • Beskriv hvordan materialet er bearbeidet og analysert
  • Bruk anonymiserte men ellers ordrette sitater fra intervjuer eller andre kilder for å underbygge egne vurderinger. Sitatene brukes altså som eksempler på analytiske funn. Dette kan gjerne kombineres med en gjengivelse av hovedinnholdet i intervjuematerialet.
  • Alle sitater skal diskuteres i forhold til problemstillingen

Gjennom analysen av datamaterialet har dere kommet frem til noen hovedkonklusjoner. Det empiriske materialet disse konklusjonen bygger på skal presenteres for leserne. De vurderingene man har gjort må legges frem for leserne slik at de kan gjøre seg opp sin egen mening om holdbarheten til konklusjonene. Betydningen av vanskelige ord og begreper bør forklares nærmere, eksempelvis i en fotnote. Dette gjelder også mer avanserte statistiske analysemåter (korrelasjonstester, p-verdier og lignende). Rapportens hoveddel skal således ha en drøftende form og dere skal ikke komme med udokumenterbare påstander. Har dere brukt et teoretisk perspektiv for å tolke datamaterialet bør dette presenteres og trekkes inn i analysen.

Resultatene må altså legges frem som noe mer enn referat eller ren rapportering. Fremleggingen av resultatene må rett og slett være interessant lesning med analyse, kommentarer og refleksjoner over funnene. Mot slutten av rapporten kan dere med fordel ta med refleksjoner over arbeidet og det dere fant ut. Diskuter gjerne om ting kunne vært gjort annerledes eller bedre. Dette vil styrke oppgaven, ikke svekke den. Tittelen på prosjektrapporten bør henge tett sammen med problemstillingen. Dere trenger imidlertid ikke å bruke problemstillingen som helhet som tittel. Prøv istedenfor å finne en kort og interessevekkende tittel som samtidig er dekkende for innholdet. Husk at når oppgavene sendes til Holbergprisen i skolen blir de lest av sensorer i andre deler av landet. Dere bør derfor ta med navnet på skolen, studieretning og navnet på deltagerne på forsiden eller i starten av oppgaven.

Presentasjonen av forskningsarbeidet til Holbergprisen i skolen kan gjøres som en rapport, en stil, et essay, eller man kan gjøre bruk av andre medier som film og lydopptak. Hvis dere velger å lage en TV-dokumentar, et radioprogram eller en power-point presentasjon, så må dere tenke nøye igjennom hvilken rolle denne formidlingen skal ha. Dette gjelder selv om dere også skriver en prosjektrapport. Hovedformålet skal være å formidle forskningsresultatene på en annen måte enn det er mulig i en forskningsrapport. Hvis du går inn på hjemmesiden til Holbergprisen i skolen finner du vinnerbidragene fra tidligere år: www.holbergprisen.no/Skole/skoleprosjekt.htm. Innleveringsfrist for skoleprosjektet er 1. november.

Forslag til struktur for forskningsrapporten

  • Presentasjon av tema og problemstilling(ene) man har valgt å undersøke og en forklaring på hvorfor man har valgt dette temaet. Eventuelt presentasjon av hypoteser.
  • Valg av metode
  • Empirisk materiale (antall respondenter, bearbeidelse av empiri)
  • Teoretisk perspektiv eller annen forskning på temaet
  • Presentasjon og drøfting av funn
  • Oppsummering/konklusjon
  • Litteraturliste
  • Vedlegg
    • Spørreskjema, intervjuguide og lignende
    • Eventuelt utfyllende kvantitative analyser av materialet som ikke er diskutert i rapporten
    • En komplett liste over kvalitative kilder som analysen bygger på

Litteraturtips

Granlund, Lise (2003). ”Skolens mange verdiverdener : definisjoner og legitimeringer av problematferd i en Steinerskole og i en offentlig skole.” Hovedoppgave, Sosiologisk Institutt, Universitet i Bergen, Bergen.

Granlund, Lise (2007). Forskningsprosessen i Samfunnsvitenskapene. Upublisert artikkelsamling for emnet SV601. Våren 2007, Sosiologisk institutt & Holbergprisen i skolen.

Hellevik, Ottar (1999). Forskningsmetode i Sosiologi og Statsvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget.
Lagerstrøm, Bengt Oscar, Marjan Nadim og Dag Roll-Hansen (2007). ”Holdninger til norsk bistand 2006: ni av ti sier ja til bistand.” Samfunnsspeilet Vol: 21(2): 35–41.

Mordal, Tove L. (1989). Som man spør, får man svar: arbeid med survey-opplegg. Oslo: Tano.