En generasjon finske forskere kan gå tapt

Publisert 31.01.2016
Etter at Nils Klim-komitéen hadde avholdt sitt møte i Helsingfors den 29. januar, ble det avholdt et arrangement på Den kgl. norske ambassaden i Helsingfors. Her var forskere og ulike eksperter samlet for å diskutere de store budsjettkuttene innen forsknings- og utdanningssektoren i Finland og andre nordiske land – og spesielt konsekvensene for unge forskere.

Én konsekvens av kuttene er at nærmere 1.000 stillinger skal fjernes ved Helsingfors universitet de nærmeste årene, og 570 personer vil miste jobben ved dett universitetet allerede i 2016 og 2017. Ifølge EuroScientist har Petri Koikkalainen, statsviter ved Laplands universitet, advart om at kuttene kan føre til en finsk «brain drain,» og tapet av en hel generasjon av forskere, siden yngre forskere kan bli ekstra utsatt.

Usikker fremtid for unge forskere

Hovedinnleder ved ambassadearrangementet var akademiprofessor Elina Vuola ved Helsingfors universitet. Professor Vuola er også medlem av Nils Klim-komitéen. Hun advarte mot den finske regjeringens beslutning om å gjennomføre rekordstore budsjett i FoU-sektoren.

«Dette er siste fase i en prosess som har endret universitetenes juridiske status, økt konkurransen om forskningsmidler og skapt vanskeligheter for enkeltforskere,» sa Vuola.

«En av de vedvarende problemene finske universiteter har, er usikkerhet knyttet til forskerkarrieren. Denne har i liten grad vært så forutsigbar eller givende som den burde. Siden det er viktig at vi vi gir unge forskere støtte på alle måter vi kan, burde vi også skape rammer som legge til rette for sterkt engasjement og varig forpliktelse blant yngre akademikere -- og dette bør være gjensidig.»

Kontrast til tidligere økonomiske virkemidler

Vuola kommenterte utfordringene som de nordiske økonomier og forskningsinstitusjoner nå står overfor, og understreket hvordan bred kunnskap og variert kompetanse er blant våre viktigste ressurser. Hun påpekte også hvordan forskningens logikk bør veie tungt når strategiske økonomiske beslutninger om FoU-sektoren treffes, men at gjeldende finske policies i stor grad var basert på top-down-beslutninger fra en politisk ledelse med lite ekspertise når det gjelder forskning.

Vuola advarte også mot at de budsjettkutt som nå gjennomføres, var en del av et større problem, med potensielt svært alvorlige konsekvenser på lang sikt. I tillegg er det også en del forandringer som gjør felt som humaniora og samfunnsvitenskap ekstra utsatt. Vuola kommenterte også hvordan tidligere finske resesjoner har blitt møtt med en styrkning av utdanningssystemet, i klar kontrast mot de kutt som nå er planlagt.

Innlegget fra Vuola ble etterfulgt av en diskusjon om situasjonen i de nordiske land og om hvordan man kan bedre forholdene for unge forskere. Nils Klim-prisen ble fremhevet som eksempel på faktorer som kan fremme motivasjon og engasjement.