Holbergforelesningen: «Shakespeare’s Life-Making»

Publisert 10.06.2016
– I det Shakespeare overlot verden, ligger en mulighet til å unnslippe de mentale ghettoer som vi alle bebor, sa Stephen Greenblatt under årets holbergforelesning.

Det var en beveget og personlig prisvinner som i forelesningen beskrev en oppvekst og en utdannelse preget av en tid hvor mye var svært forskjellig fra hvordan det er nå. Greenblatt fortalte om en kultur ofte gjennomsyret av fremmedfrykt, og om hvordan en jødisk bakgrunn kunne være en ballast i et samfunn som ikke hadde klart å kvitte seg med historiens mange anti-semittiske tendenser. Han skildret et universitetssystem med et rigid og gammeldags syn på litteraturstudier og historie – men også hvordan han reagerte mot dette og innledet et livslangt forhold til Shakespeares forfatterskap, som så grunnleggende har preget Greenblatts forståelse av seg selv og andre.

En annen tid i akademia

– Da jeg gikk på universitetet, var det ikke bare på en annen tid og et annet sted, men i en verden som var helt anderledes enn den som jeg nå lever og underviser i, sa Greenblatt. Han viste til hvordan USAs universiteter på 1960-tallet var preget av skiller – mellom raser, religioner, kjønn og klasser. Yale College hadde ingen kvinnelige studenter, og kvinner ble omtalt nedverdigende. De aller fleste studentene var WASPs – hvite menn med anglosaksisk, protestantisk bakgrunn.

Greenblatt, med sin jødiske bakgrunn, var en del av et lite mindretall, og fra flere hold opplevde han motstand pga. dette. Dette fikk ham til å reflektere over både sin egen kulturelle arv – og over den tragedie at mennesker fremdeles ofte møter hverandre med skepsis og fiendtlighet når de opplever den andre parten som fremmed, og at de slik styrker murene rundt sine egne mentale ghettoer.

– Jeg ble fast bestemt på å forstå min egen arv så fullstendig som mulig, inkludert de giftige delene, sa Greenblatt. – Vår arts kulturelle arv er et tveegget sverd. Det er det som gjør oss til hele mennesker, men å være et helt menneske er et vanskelig og vedvarende arbeid.

Et veivalg i Venedig

Greenblatt beskriver hvordan denne kulturelle arven ble understreket ikke bare gjennom lesning av klassisk litteratur hvor anti-semittisme skinte igjennom, men også da han som førsteårsstudent leste Shakespeares «The Merchant of Venice».

Boken fikk ham til å bestemme seg for å hverken la seg knuse av motstand fra anti-semittiske maktpersoner eller innta den avvisende holdning til det ikke-jødiske samfunn som hans foreldre forfektet. Han følte seg også myndiggjort: – Jeg bestemte meg for at jeg ikke ville vende ryggen til de litterære verk som gav meg både smerte og glede.

Shakespeare og det fremmede

Greenblatt peker på hvordan Shakespeare, til tross for begrensninger i hans kunnskap om jødenes forhold i Venezia, kunne behandle spørsmål om xenofobi og samfunnets fremmedfiendtlige arv i sine tekster. Det handler delvis om viktigheten av likhet for loven og forståelsen av hvordan «fremmedes frihet» var viktig for handel. Men mer grunnleggende sier tekstene noe essensielt om mellommenneskelige relasjoner fordi Shakespeare på en unik måte makter å gjøre skuespillenes karakterer levende.

I foredraget forklarte Greenblatt hvordan Shakespeares verk fikk ham til å føle seg nærmere knyttet både til personer rundt ham og til mennesker han ikke kjente. – Hans tekster er levende modeller, ikke fordi de tilbyr praktiske løsninger på de dilemmaer som de på en mesterlig måte utforsker, men fordi de gjør oss bevisste de menneskeliv som står på spill.