Intervju med Rebecca Adler-Nissen

Publisert 11.03.2015
Årets Nils Klim-prisvinner er EU-ekspert og universitetslektor ved Københavns Universitet. Vi har spurt Rebecca Adler-Nissen om hennes forskning og tanker om samfunnsvitenskapenes betydning i samtiden.

- Hvordan føles det å ha vunnet Nils Klim-prisen?

Det er en stor ære å ha mottatt prisen og jeg er veldig takknemlig for at Nils Klim-komitéen har anerkjent viktigheten av forskningen min i en tid hvor verden kjemper med en rekke internasjonale konflikter. Det er viktig at vi ser på røttene til konfliktene, men også at vi utvikler nye teorier og metoder til å fange konfliktenes særegne dynamikker i en kontekst av økende gjensidig avhengighet og kommunikasjon. Detter er avgjørende for å forestille seg mulige måter å skape mer samarbeid og mindre fremmedgjøring i verdenspolitikken på.

- Hvorfor er forskningen din viktig?

Mitt forskningsfokus er på internasjonale relasjoner, diplomati og europeisk integrasjon. Det er mange utfordringer innen disse feltene. En er at vi i Vesten har problemer med å forstå andre verdensmakter slik som Russland, Kina, Brasil og India. Hvordan skal vi forstå og tolke deres motiver og strategier? Hvordan vil Europa tilpasse seg et multi-polart system og hva vil Euro-krisen bety for fremtiden til europeisk samarbeid og Europas plass i verden? Hva vil Europa gjøre hvis det ikke lenger er amerikanske/vestlige normer og regler som dominerer internasjonale relasjoner? Disse spørsmålene er viktige fordi de grunnleggende handler om faren for konflikt og muligheten for fred.

- Hva gjorde at du begynte å studere internasjonal politikk og Den europeiske union?

Jeg begynte å interessere meg for samfunn, politikk og Europa allerede da jeg gikk på videregående skole. Det var i løpet av en sommerutveksling til Sør-Tyskland at jeg først ble fasinert av europeisk politikk. Da jeg kom tilbake til København etter en lang seiltur og seks måneder i Paris, besøkte jeg et «åpen dag»-arrangement på Universitetet i København. Der var jeg innom Institutt for statsvitenskap og for meg hørtes det ut som det mest interessante studiet. I tillegg tiltrakk det meg at studentene var veldig engasjerte og aktive.

- Hvordan vil du definere ditt nåværende forskningsprosjekt?

Mitt nåværende prosjekt prøver å forbedre vår forståelse av diplomatiet i det 21. århundre utover de teoriene man har i dag om internasjonale relasjoner og diplomati. Jeg kombinerer deltagende observasjon, intervju og medieanalyser for å få ny kunnskap om forholdet mellom offentlige og konfidensielle multilaterale samtaler, hvordan statsledere og diplomater håndterer nye medier og «ansiktsbevarende og truende strategier» i internasjonale relasjoner.

- Hvilken rolle tror du samfunnsvitenskapen har i å forstå dagens samfunn?

Jeg tror at samfunnsfagene kan og vil spille en viktig rolle i å hjelpe oss til å forstå og forbedre samfunnet vårt. Samfunnsvitenskapelige akademikere må i stadig større grad samarbeide med forskere fra andre disipliner og utvikle nye metoder for å adressere de komplekse problemstillingene som menneskeheten står overfor i dag - fra krig til klimaendringer. Tverrfaglig samarbeid gir potensiale for å henvende seg til slike utfordringer på radikale måter og utvikle nye konsept og løsninger.

- Hva tenker du om forskningspriser som Nils Klim-prisen?

Nils Klim-prisen er en stor motivasjon. Den nordiske regionen og dens post-koloniale relasjoner er en av mine forskningsinteresser, men jeg legger også mye vekt på de tette båndene vi har mellom nordiske forskere. På en måte fremstår den nordiske regionen som en modell for fredfullt og tett internasjonalt samarbeid – både innenfor forskning og andre felt. Forhåpentligvis vil prisen inspirere andre unge, nordiske forskere i statsvitenskap og internasjonale relasjoner til å følge sine drømmer, pushe grenser for kunnskap og jobbe tettere sammen.