Lov, sannhet, rett – men hvilken?

Publisert 09.04.2018
I 2011 vant Jørn Jacobsen Nils Klim-prisen for sin forskning på norsk strafferett. I dette intervjuet fra 2017 snakker han blant annet om hvorfor han valgte en akademisk karriere, om verdien av rettsteori og om utfordringer for strafferetten.

Året etter at Jørn Jacobsen vant Nils Klim-prisen, ble han professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB), hvor han i dag blant annet er leder for fakultetets Phd-program. Tidligere har Jacobsen ledet forskningsprosjekter ved samme fakultet, undervist i strafferettsloven og ledet forskningsgruppen for juridisk teori ved UiB. Jacobsen er også grunnlegger av og redaktør for Bergen Journal of Criminal Law and Criminal Justice, sammen med førsteamanuensis Annika Suominen, og han er dessuten gjesteprofessor ved Universitetet i Gøteborg.

Jacobsen forteller at han i utgangspunktet ikke hadde ambisjoner om en akademisk karriere, men at dette endret seg etter et møte med UiB-professor Nils Nygaard: “Han hadde lest en eksamensbesvarelse jeg skrev, og jeg ble bedt om å komme til kontoret hans.”

“I begynnelsen tenkte jeg at det måtte være noe virkelig galt,” forteller Jacobsen, “men han inviterte meg inn til en veldig spennende samtale omkring det temaet jeg hadde skrevet om, og som han også selv hadde skrevet om.” De to hadde en fin dialog om dette, og Jacobsen ble invitert til å lese Nygaards manuskript. “Gjennom den prosessen ble plutselig det akademiske løpet en mulighet,” forklarer Nils Klim-prisvinneren.

Viktig for demokratiet

Jacobsens interesse for rettsteori og -filosofi i strafferetten kommer av det han oppfattet som mangel på teoridanning innen denne delen av jussen, til fordel for pragmatisme. “Samtidig er det et fag som angår veldig grunnleggende størrelser,” sier Jacobsen, “som ansvar og skyld, mennesker og rettferdighet, og det forbauset meg at det perspektivet ikke var tydeligere til stede.”

Jacobsen understreker rettsteoriens viktighet for blant annet rettsstaten og demokratiet: Et rettsteoretisk perspektiv vil føre til et bedre grunnlag for bruk av straff. “De landene som har en strafferettsvitenskap og en strafferettsteoretisk tenkning, har en rikere og klokere bakgrunn for å forme lovene,” sier Jacobsen. Han forklarer at strafferettstenkning og rettstenkning generelt har vært enormt viktig for fremveksten av den rettsordningen vi har i dag, med både demokrati, rettsstat og domstoler.

En balanse mellom frihet og sikkerhet

I sin doktoravhandling ”Fragment til forståing av den rettsstatlege strafferetten” fra 2008 viser Jacobsen at dagens strafferett beveger seg i retning mot mer kontroll av borgerne. Et eksempel på dette ser vi i tiltakene mot terrortrusselen, der selv forberedende handlinger blir kriminalisert. Jacobsen kritiserer slike tendenser til en pre-aktiv strafferett, og han noterer at disse tendensene har vedvart.

“Det har lenge vært en utvikling i retning av at strafferetten får økt rekkevidde og i tillegg kobles sammen med andre former for kontroll“, sier Jacobsen.  Han understreker at det er en vanskelig avveining mellom bruk av strafferetten og andre kontrollvirkemidler på den ene siden og vern av frihetsverdier på den andre. “Om vi veksler inn det siste for det første, er hele poenget borte,” sier Jacobsen. “Da har vi gitt opp det vi forsøker å verne i utgangspunktet.”

Ifølge Jacobsen er internasjonalisering og et fokus på bekjempelse av terrorisme to av grunnene til at vi fortsatt ser en tendens til økt bruk at kontroll og straff på noen områder. Mange av oss er bekymret fordi en opplevelse av tryggheten som har vart i noen tiår, delvis erstattes av usikkerhet. “Det er en utfordring å finne gode virkemidler, men samtidig holde hodet kaldt og ikke veksle inn frihetene våre,” ser han.

Straff koster

At det er en klar tendens til at straffene blir lengre, bekymrer også Jacobsen. Han viser til at dette er noe som utfordrer hele vår rettskultur og vår holdning til å bruke straff, og at det medfører økte kostnader for samfunnet. “Det er åpenbart mye bedre å bruke pengene på oppvekstsvilkår for barn og unge enn å sette mennesker i fengsel i fem år til,” mener han.

Det er imidlertid ikke bare negative tendenser å spore. Jacobsen trekker frem større grad av forsiktighet ved bruk av fengsel for unge lovbrytere som en positiv utvikling i strafferetten. “Vi vet at barn ikke har det bra i fengsel, og det er positivt at vi får mer konstruktive og mindre inngripende tiltak for barn,” sier prisvinneren.

Hør hele intervjuet her:

Intervjuet ble foretatt av  Marita Ramsvik for Holbergprisen.