Terje Lohndal | Nils Klim-intervjuet 2014

Terje Lohndal er tidenes yngste Nils Klim-prisvinner, og allerede et internasjonalt kjent navn innenfor formal, Chomskiansk lingvistikk. Vi har spurt prisvinneren om hva det var som gjorde at han fattet interesse for nettopp dette forskningsfeltet, og hvilke planer han har for fremtiden.

Hva tiltrakk deg til lingvistikk og hva fikk deg til å fortsette med studiet?

Opprinnelig var jeg interessert i grammatikk. Jeg nøt å lære om mønstre og unntak til mønstrene. Jeg visste ikke at det var noe som het lingvistikk, og mange mente jeg heller burde satse på realfagene. Det gjorde jeg på videregående, men jeg hadde ikke helt gitt opp drømmen om å studere grammatikk. Derfor skrev jeg særoppgave om hvordan norrønt hadde utviklet seg til moderne norsk. Jeg studerte originale diplom og leste masse om språkendringer og grammatikk.

Jeg ble helt hektet, men jeg visste ikke så veldig mye om hva jeg holdt på med. Derfor tok jeg kontakt med professorer på universitetene og spurte mange spørsmål. Jeg oppdaget så Noam Chomsky og begynte å lese hands tidlige bøker, inkludert den filosofisk orienterte Cartesian Linguistics. Jeg synes arbeidene hans var svært interessante, men også veldig krevende. Etter hvert kom jeg i kontakt med professor Jan Terje Faarlund i Oslo.

Jeg reiste for å treffe ham mens han var på Senter for grunnforskning. Han gav meg mange anbefalinger om hva jeg burde lese og han diskuterte entusiastisk ideene mine med meg. Fra da av bestemte jeg meg for å studere lingvistikk og for å ta en ph.d. etter hvert.

Jeg leste alle bøkene i lingvistikkatalogen på universitetsbiblioteket i Oslo da jeg tok BA-graden, i tillegg til en rekke artikler jeg fant på nettet. Det var utrolig spennende og jeg følte at jeg drev med noe viktig, nemlig å studere en unik menneskelig evne: språk.

Hvordan vil du definere ditt pågående intellektuelle prosjekt?

Mitt nåværende intellektuelle prosjekt er (fremdeles) å forstå den menneskelige språkevnen. Det vil si at jeg vil finne ut om det er noen språkspesifikke mekanismer som styrer den, og hva forholdet mellom språkevnen og generelle kognisjon er.

Det er et svært ambisiøst og krevende prosjekt, men jeg tror vi vet nok nå til å utarbeide noen konkrete forslag som kan testes empirisk. Jeg ser spesielt på samvirket mellom språklig struktur og språklig betydning, det vil si strukturen og betydningen til setninger.

I min tidligere forskning har jeg foreslått noen nye ideer om hva forholdet mellom struktur og betydning er, og dette er et emne som jeg fremdeles arbeider med, blant annet i et bokprosjekt som vil komme ut på Cambridge University Press.

Jeg har også blitt interessert i flerspråklighet, og jeg arbeider med Tor Anders Åfarli og andre for å utvikle en formell modell av grammatikken basert på flerspråklige data.

Hvilken rolle syns du humaniora bør ha i det 21.århundret?

Jeg tror humaniora vil bli svært viktig i det 21. århundret, og jeg har høye forventninger på vegne av humaniora.

Et vesenstrekk ved humaniora er at det hjelper oss til å forstå kompleksitet og de områdene av menneskenaturen og samfunnet som ikke er svart-hvite. Det finnes svært mye kompleksitet og gråsoner innenfor humaniora og verden mer generelt, og det er nettopp disse områdene som humanister er spesielt gode til å analysere og forstå.

Den økende globaliseringen skaper også en rekke nye utfordringer som vi så vidt har begynt å forsøke å forstå. Humaniora bør være en sentral aktør når det gjelder å forstå disse.

En annen viktig oppgave er å forklare "nytteverdien" vår til offentligheten og til politikere. Vi må bli bedre til å forsvare vår eksistens og til å snakke oss selv opp. Det er ikke vanskelig å forsvare humaniora, men vi humanister må gjøre det. Vi kan ikke forvente at andre gjør det for oss.

Hva syns du om forskningspriser som Nils Klim-prisen?

Jeg tror slike priser er svært viktige. Det er en stor ære å motta Nils Klim-prisen og jeg tror dette bidrar til å skape mer oppmerksomhet omkring den typen forskning som jeg og andre gjør.

I en tid der humaniora er under press for å gjøre seg selv relevant, er det kanskje spesielt viktig å ha priser som Nils Klim prisen som anerkjenner verdien av grunnforskning.

Jeg tror også at det er spesielt viktig med forskerpriser rettet mot unge forsker. Dette kan inspirere både prismottakere og andre til å velge en karriere innenfor akademia. Akademia trenger de beste hodene, det er den eneste måten vi kan bidra til å løse noen av verdens største mysterier og utfordringer.